Konsekvensene for et firma som ikke kartlegger arbeidsmiljøet og gjennomfører risikovurderinger kan være alvorlige, både personlig og økonomisk.
Senest 19. juni i år ble det avsagt en dom på brudd på arbeidsmiljøloven. Saken omhandlet et dødsfall i et pukkverk. Det største ankepunktet for fellende dom var mangel på kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet. For firmaet medførte dette en bot på kr. 600.000,- i foretaksstraff, samt en personlig bot på kr 25.000,- til daglig leder. Du kan lese omtale fra Adresseavisen i link nederst i innlegget.
Etter arbeidsmiljøloven § 3-1 bokstav c, forplikter arbeidsgiver å kartlegge farer og problemer som kan ha innvirkning på arbeidsmiljøet.
Hva innebærer karlegging?
Når man som arbeidsgiver skal kartlegge hvordan arbeidsmiljøet er hos den enkelte arbeidstaker, innebærer dette en selvstendig vurdering av arbeidsgiver om hva denne skal omfatte. Men det som skal omfattes, må ha en «risiko for og konsekvenser for uønskede hendelser».
Hva skal kartlegges?
Som arbeidsgiver er man pliktig til å kartlegge det som defineres som «farekilde». Med farekilde menes blant annet anleggsutstyr, maskiner, jobb i høyde, jobb med kjemikalier mv.
Men man må passe på at det ikke bare er umiddelbare fysiske farer som skal kartlegges. Man skal også kartlegge ergometiske og psykososiale forhold som påvirker arbeidstaker.
Hvordan gjennomføre risikovurdering
En kartlegging også kalt risikovurdering inneholder tre momenter, etter at man har funnet farekilden.
1. Hva kan gå galt
2. Hva kan gjøres for å forhindre muligheten for det uønskede
3. Hvordan kan vi redusere konsekvensene om det uønskede inntrer
Når man skal kunne vurdere hva som kan gå galt, må man legge til grunn skader og sykdom. Her vil det være snakk om alt fra klemskader, allergi, dødsulykker, psykososiale påvirkninger mv.
Forhindringer kan være å bruke verneutstyr, omlegging av rutiner, bytte materiell eller for eksempel å legge ned bruksforbud.
Hvordan man kan redusere konsekvensene ligger blant annet i gode kontrollsystemer før man tar tingen i bruk, utarbeide gode instrukser for bruken av tingen, endre deler av gjenstanden, innhente fagkompetanse fra annen virksomhet eller for eksempel kurs og sertifisering før bruk.
For å kunne gjennomføre en god risikoanalyse, må man gjennomføre en grovmatrise, analyse, fylle ut et risikodiagram og skrive handlingsplan. Link til disse finner dere under.
Linker tilhørende artikkelen:
